2018 - LRU-3351 - Blogg om forsking i matematikkdidaktikk

Barns hverdag er preget av teknologi. Med hele verden i sin lomme og skjermer i hvert rom er barn i kontakt med teknologi hele tiden. Og det er bra, for verden blir ikke mindre teknologisk. Tvert imot, stadig flere ting blir digitale og krever digital kompetanse. Og barn har digital kompetanse.  Så hvorfor er ikke dagens matematikklasserom fylt med teknologiske hjelpemiddel og verktøy? Hvorfor får ikke dagens elever utforske matematiske konsept gjennom digitale verktøy? En del av forklaringen kan nok skrives til manglende kompetanse hos lærere. Men det kan også være at vi ikke er klar over hvilke muligheter som finnes.  Jeg skal etterhvert presentere noen digitale verktøy som fint kan trekkes inn i matematikkundervisningen. Mer spesifikt geometriundervisningen. Men for å forstå hvorfor det kan være nyttig for elevene å lære geometri på denne måten, så skal jeg først presentere kort hvordan barn lærer geometri.  Van Hiele Pierre van Hiele og ...

Utforskertrang Det å være nysgjerrig er en god egenskap innenfor matematikkens verden. Nysgjerrighet skaper en trang til å utforske, finne gjemte «skatter» og finne ut av ting. Jeg tenker at lærere bør strebe mot å skape en nysgjerrighet hos elevene, slik at får en utforskertrang de kan få utløp for i både skolen og omverdenen. Gjennom de erfaringene jeg har gjort meg som både elev og praksisstudent, har jeg dessverre et inntrykk av at mange elever ikke opplever at nysgjerrigheten deres blir hørt i matematikkundervisningen. Skolehverdagen kan fort bli preget av læreplanmål man må rekke og oppgavebøker man må fullføre. Jeg har derfor utviklet et undervisningsopplegg som jeg håper kan tilfredsstille utforskertrangen til elevene. Dette undervisningsopplegget er basert på forskning innen matematikkforståelse, problemløsning og klasseromsdiskusjoner. Ulike typer forståelse og kunnskap Innenfor matematikken skiller man ofte mellom instrumentell og relasjonell forståelse. Ut fra Richa...

Introduksjon Algebra ser ut til å være det emnet i skolen som flest elever synes er vanskelig å mestre. Når vi ser resultater fra TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study), skiller elevenes kompetanse seg klart fra de andre emnene som prøves (Bergem, 2016). Samtidig ser det ut til at elevenes kompetanse har gått ned fra testresultatene  2011 til 2015. Trend per emneområde (TIMSS) Dette er noe spesielt, for i andre emneområder har elevenes kompetanse steget.  Hvorfor er det slik at elevene ikke mestrer algebra på skolen? Kanskje ligger noe av svaret i et tilsynelatende stort gap i kompetansemålene etter 7. og 10. trinn. Etter 7. skal elevene ”stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal” (Utdanningsdirektoratet, 2013), mens de skal ”behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkutt...

Av kanditatnummer 12 Dagens norske ungdomsskoleelever sliter klart mest i temaet algebra viser nylige TIMSS resultater. De klarer seg godt i emnene tall og statistikk, sliter noe mer med geometri, men sliter altså mest med algebra. Figuren under viser tydelige hvor stort sprik det er i skåren innenfor de forskjellige emnene (Bergem, 2016, s. 22-43). Dette er helt tydelig et problemområde i den norske skolen. Hva kan man gjøre for å øke elevers forståelse for algebra?  Figur 1 (Bergem, 2016, s. 41).  Disse TIMSS-resultatene støtter mine egne oppfatninger om algebra i skolen. Mine oppfatninger stammer både fra min egen skolegang, men også fra tiden på lærerskolen og i praksis. Det at norske elever gjør det klart dårligst i algebra kommer da ikke som en overraskelse. Når jeg tenker tilbake på min egen skolegang og minner med algebraundervisning så ser jeg for en hel 8. klasse som synkront ”huffer” i det læreren introduserer timen med at de skal ha algebra...